No Kill Shelters - Er de virkelig bedre enn Kill Shelters?

Ingen drapshytter forplikter seg til å oppsøke alle sunne eller behandlingsbare hunder de får i omsorgen.

For mange håpefulle hundeadoptere gjør dette dem til det mest tiltalende stedet å lete etter et nytt kjæledyr.

Men den praktiske virkeligheten med å redde alle hjemløse hunder er langt fra rett frem.

La oss se nærmere på hvordan ingen drapshus fungerer, og om de virkelig er bedre enn resten.

Hva er en no Kill Shelter?

Ingen drapshus tar sikte på å hjem alle hundene de redder, som enten allerede er sunne når de ankommer, eller har medisinske tilstander som kan behandles.

De lover ikke å redde og komme hjem alle hunder skjønt.

Til å begynne med opererer de vanligvis med en begrenset opptakspolicy. Så de tar bare inn hunder som de har plass til. De kan avvise hunder når de er mette.

Og for det andre kan de avlive alle hunder som har en ubehandlet eller uhåndterlig sykdom. Eller som har så alvorlige atferdsproblemer at de er usikre å komme hjem.

Det er ingen lovlig definisjon av hvor mange hunder et hus må spare for å kvalifisere som et ikke-drapshus. Men den allment aksepterte terskelen er en spareprosent på 90%.

Eller med andre ord, for hver 100 hunder de tar inn, blir 90 eller flere innlemmet eller plassert på ubestemt tid på lyet, og 10 eller færre blir avlivet.

Hva er en Kill Shelter?

Kill shelter er et uformelt begrep, som ble laget siden økningen i ingen drapshus, for å beskrive de som ikke oppfyller noen drapskriterier.

Med andre ord, de har ikke et minimumsmål for å redde hunder, eller en maksimal grense for å avlive hunder.

Det kan være en eller flere grunner til dette, for eksempel:

De har en kontrakt med staten eller kommunen om å motta alle bortkomne og forlatte dyr

Dette er kjent som 'åpen adgang'.

Disse tilfluktsstedene har en lovlig forpliktelse til å ta inn hvert dyr innenfor sitt ansvarsområde, i bytte mot finansiering fra lokale myndigheter.

De kan ikke begynne å vende dyr bort når de går tom for plass for å huse dem.

Så når de går tom for kapasitet, har de ikke annet valg enn å avlive noen dyr.

Mangel på kapasitet eller ressurser

Noen privateide tilfluktssteder forfølger ikke en sparing på 90% fordi de synes det er uoppnåelig, uønsket eller begge deler.

Dette kan være fordi de opererer i et område

med en stor viltpopulasjon,
eller en høy grad av forlatelse,
eller en høy frekvens av raser som er vanskelige å gjenopprette (for eksempel Pitbulls ).

De tror kanskje også at den eneste måten å oppnå en sparing på 90% er ved å massere tallene deres og derfor skjule den sanne skalaen av hundeløshet i samfunnet deres.

Vi vil utforske det mer om et øyeblikk. Men la oss først se hvordan ingen drapshus oppnår sine mål.

Hvordan ingen drapshus fungerer

Det er umulig å benekte at det ikke er et hederlig mål å oppnå ingen status for kill shelter.

Å ikke drepe er rett og slett mye hyggeligere enn å drepe!

Men med millioner av kjæledyr som blir gitt til husly hvert år (mellom 4 og 5 millioner hunder kom inn i tilfluktsrom i USA i 2016), er det ikke en lett ambisjon.

Å holde den hjemløse hundepopulasjonen på et håndterbart nivå er nøkkelen til å minimere behovet for dødshjelp.

Slik prøver ingen drapshytter å kontrollere antall hunder som blir igjen i deres omsorg:

Spay og kastrere programmer

Spay og kastrere programmer arbeider for å kontrollere antall hunder som er plassert i ly ved å forhindre uønskede svangerskap.

De fleste ingen drapshus deltar i dem. Og de vil ikke tilby en hund til rehabilitering før de har blitt 'fikset'.

Faktisk er det blitt en så stor del av styringen av redningsdyrpopulasjonen at spay- og kastrereprogrammer er det del av den kliniske opplæringen ved de fleste veterinærskoler !

Kampanjer for å øke adopsjonene

I løpet av det 20. århundre var andelen av hunder som kom inn i tilfluktsrom som måtte avlives, ganske statisk.

pottetrening 12 uker gammel valp

Så en gang mellom 2005 og 2010 begynte antall vellykkede adopsjoner å øke raskt nok til at andelen av hunder som ble avlivet begynte å avta .

Årsakene til dette skiftet, og hvorfor det skjedde da det skjedde, er ikke helt forstått.

Men det antas at en rekke høyprofilerte 'adoptere, ikke handle' -kampanjer av ingen drapshytter spilte en rolle.

Tilbyr opplæring til nye adoptere

Å få reddet hunder bosatt permanent i nye hjem er viktig for å oppnå ingen drapsstatus. Ellers fyller tilfluktsrom bare opp til kapasitet og kan ikke redde flere hunder.

Dessverre er det ikke uvanlig at lyshunder gjennomgår mislykkede adopsjoner skjønt, og havner tilbake på ly.

Har hunden i livet ditt en katt i seg? Ikke gå glipp av den perfekte følgesvennen til livet med en perfekt venn.

The Happy Cat Handbook - En unik guide til å forstå og nyte katten din! den lykkelige kattehåndboken

Delta i treningskurs med en nylig adoptert hund reduserer sannsynligheten betydelig at en ny eier vil returnere hunden sin til lyet på et senere tidspunkt.

Samfunnsengasjement

Det å ta vare på mange hjemløse hunder krever mye ressurser.

Ingen drapshus foretar intensiv innsamling og rekrutterer mange frivillige for å holde seg operative.

Faktisk, hvis du vil ha en positiv innvirkning på hundens liv, men du ikke er i stand til å adoptere en akkurat nå, så er frivillighet til ditt lokale ly den perfekte måten å gjøre det på!

I tillegg har noen lokale myndigheter, tilfluktssteder og veldedighetsorganisasjoner for dyrehjelp koordinert sin innsats og ressurser for å bli geografiske samfunn uten drap.

Blant de mest kjente eksemplene er Austin, Jackson og San Francisco.

Ventelister og fosterhjem

Styring av strømmen av hunder inn i ly kan være like viktig som å gjenopprette dem ut av det igjen.

beste maten til st bernard valp

Noen mennesker som ikke dreper, prøver å oppnå dette ved å støtte sliter med hundeeiere for å holde kjæledyret sitt hjemme til det blir et beskyttelsesrom.

Eller ved å plassere reddede hunder med midlertidige fosterhjem i samfunnet.

Skal jeg alltid besøke et ikke-drapshus i nærheten av meg for å finne en hund?

Instinktivt forteller navnet deres oss at vi heller ikke støtter noen drapshus.

Imidlertid er no kill-filosofien ikke perfekt.

Her er noen av ulempene:

Begrenset opptak

Ingen drapshytter kan bare huse et begrenset antall hunder til enhver tid.

Så de kan enten ta inn alle hundene til de er mette, og deretter vende påfølgende hunder til det blir ledig plass.

Eller de kan nekte hunder med lave utsikter til adopsjon, som ville ta plass på skjulet i lang tid.

Uansett må hundene de avviser fortsatt havne et sted.

Og i mange tilfeller er stedet et tradisjonelt ly andre steder, hvor de blir avlivet uansett .

90% spareraten

No kill shelter's 90% spare rate er en ganske vilkårlig terskel. Det høres bra ut.

Men det kan ikke sette noen drepesky under press for å ta valg for å møte terskelen. Snarere enn å levere best mulig dyrevelferd.

For eksempel kan de også nekte å ta inn hunder som vil oppfylle deres egne avlivningskriterier fordi de er bekymret for å oppfylle 90% -sparingsgraden.

Uunngåelig vil disse hundene avlives et annet sted i stedet. Men først må de kanskje tåle en stressende periode med transport og langvarig separasjon fra sitt tidligere hjem.

Så de blir ikke frelst, og slutten deres har blitt gjort mindre human og verdig enn den også trengte å være.